Vinteren kom tidlig med snø og jevn kulde. Mildværet kakelinna uteble, så det var vinterlig vakkert før jul med tretti centimeter snø som dekorerte landskapet.
Julekonserten i kirken trakk fullt hus, tross en travel førjulstid. Musikklaget og sangkoret med Tora som solist skapte en magisk og stemningsfull stund.
Før stengetid på julaften er de butikkansatte som i tidligere år, travelt opptatt med å ekspedere de kundene som jula kom brått på.
I hagesenteret pakkes og kjøres de siste blomster-bestillinger ut. Da det alltid står igjen noen juletrær, trenger ikke etternølerne å gå i Liskogen, for å stjele et tre i skumringen.
Eksakt klokken 17 ringte kirkeklokkene julen inn, og den malmfulle klangen hørtes langt i det vindstille været.
Mine bøker kan du kjøpe i din lokale bokhandel eller i nettbokhandel. Eksempelvis: Ark.no
Ved kjøp i nettbokhandel, får du boken rett hjem i postkassen til en hyggelig pris.
Det blir selvsagt helt feil om jeg anmelder egne bøker, men enkelt sagt: Det skjer stadig noe nytt og overraskende i Libygd. Ungdommer, gammelkara, dritsekker, sladrekjerringer og driftige folk står på.
Jeg kan imidlertid sitere språkvaskeren: Det er sjelden jeg bruker ordet fornøyelig, men denne boken er rett og slett fornøyelig.
Trønderske, Svenske og danske lesere sier: det du skriver er jo fra mitt hjemsted. Med andre ord bygdeliv kjenner ingen grenser.
Mine bøker får du kjøpt i bokhandel eller i nettbokhandel. Eksempelvis: Ark.no
Ved kjøp i nettbokhandel, får du boken rett hjem i postkassen til en hyggelig pris.
Ettersom naturen er en av våre største kilder til trivselsvitaminer, vil nok boka “Fortellinger om folk og livet i og med naturen” glede mange naturelskere
Eller de to første bøkene i LIBYGD trilogien.
Det blir selvsagt helt feil om jeg anmelder egne bøker, men enkelt sagt: Det skjer stadig noe nytt og overraskende i Libygd. Ungdommer, gammelkara, dritsekker, sladrekjerringer og driftige folk står på.
Jeg kan imidlertid sitere språkvaskeren: Det er sjelden jeg bruker ordet fornøyelig, men denne boken er rett og slett fornøyelig.
Trønderske, Svenske og danske lesere sier: det du skriver er jo fra mitt hjemsted. Med andre ord bygdeliv kjenner ingen grenser.
Som mine andre bøker, er denne også å få kjøpt i din lokale bokhandel eller i nettbokhandel. Eksempelvis: Ark.no
Det var ingen lett avgjørelse, men de har redusert julebakstens omfang etter de flyttet, da de små kjøkken i leilighetene ikke var egnet, til lefse- og flattbrødbaking, som krever god plass.
En annen god grunn, var at de ikke dyrker poteter lenger og det er ikke bare å springe på butikken og kjøpe egnete poteter, for lefse- og flattbrødbaking krever skikkelige hjemavlete bakstpoteter.
At det også var et tungt arbeid og alderens tyngde har innhentet bakstkjerringene, lar de ikke bli hovedgrunnen. Så heretter får de ta seg til takke med kjøpelefser og -flatbrød, som på ingen måte kan måle seg med deres hjemmebakte.
De syv slag må de ha, ellers blir det ikke jul. De bakte inne hos Klara, for halve gleden med julebakst var å gjøre det i lag. Noe Dagny også syntes var mest rettferdig, da Klara og Arne har to pensjoner til å betale husleie og dyr strøm med, i motsetning til henne. Ja ikke bare det, Arne spiser også flere kaker enn henne og Klara til sammen.
Det var ikke Arne imot at de bakte inne hos dem. Når lukten av nybakt seg inn i stua, tok kakemonsen en pause fra pc-en og så innom bakstkjerringene rett som det var. De stakk en asjett med slike som ikke har rett fasong til ham. Arne gir da blaffen i fasongen, det er smaken som teller og nybakt er nå nybakt.
*
Bakstkjerringene syntes de hadde vært flinke og ga seg for dagen. De tok en kaffetår, et par kaker og spedde på med litt ferske nyheter.
«Her om dagen møtte Arne og jeg Kristian Sand og samboeren, i gågata, hun virket til å være ei riktig kjekk dame,» sa Klara.
«Henne har jeg ikke sett. Hvordan ser hun ut?» spurte Dagny litt snurt, eller var det skuffet, over at Klara var først ute med nyheten.
«Hun er like lang som Kristian, lyshåret og pent kledd.»
«Hva gjør hun for noe?»
«Hun er kontordame på husfabrikken.»
«Hm! Men godt vi ble kvitt Amalie den motbydelige sladrekjerring.»
«Har du hørt at Frederik Steinåa har fått ungfolk i huset, hun mørke på tannlegekontoret har flyttet inn hos ham læreren,» sa Klara.
«Hva sier Frederik til å ha ei mørk boende i huset?» spurte Dagny med skepsis i stemmen …
LIVET I LIBYGD, går sin gang,
En herlig bok, skreveti folkelig og fin muntlig form, som forsterker beskrivelsene og passer godt til innholdet og de fargerike personlighetene i en bygd hvor alle kjenner alle på godt og vondt.
Den geografiske beliggenheten er imidlertid ikke særegen for Gudbrandsdalen, da det finnes Libygder hvor som helst i landet. Også bymennesker med røtter til bygda vil kjenne seg igjen.
Vil du lese boka. Eller gi den i julegave
Så ble den utgitt i november og er for salg i alle bokhandler og nettbokhandel.
Malmkonsernet, Libygd Laft og Libygd bensinstasjon, booket julebord samme kveld. Varden høgfjellshotell skuffet ikke, når det gjaldt julebordets gleder.
De unge overtalte Lisbeth til å bli med, og første gangen hun var ute blant folk siden ulykken. Sorgen og savnet knuget iblant, så hun følte hun ikke klarte lenger. Så slapp taket en stund og hun hadde en god periode, som i kveld. Hun nøt den gode maten, vinen og samværet med trivelige folk. Juni og Edward var blant dem som vise omsorg, i den vanskelige tiden etter ulykken. I kveld hadde de tre en trivelig stund sammen, det var mye å glede seg over og livet skulle gå videre uten Jonas. Hun var glad på Ann-Magritts vegne, for Erik var av hel ved. Både Erik og David ba henne opp til dans, og det var godt å få sorgen på avstand en stakket stund.
Libygd tømmerdrift hadde heldigvis booket fredagen etter, så de slapp å se Store- og Vesle Thor utfolde seg.
«Årets julebord er nesten kjedelig. Her er bare blide folk, Ikke en eneste slåsskamp. Eller andre utskeielser, slik som tidligere år», sa Even til Line med et glimt i øyet.
«Hyss», sa hun og sendte et øyekast over mot Agnieszka.
«Jeg hørte hva du sa Even. Uten dette beryktete julebordet, du sikkert sikter til. Satt vi to neppe her med hver vår samboer», sa Agnieszka og løftet glasset. «Vi skåler for den», humret Even.
*
Men helt uten affærer var kvelden ikke. For som ellers på julebord, mistet enkelte av begge kjønn noen hemninger.
Ut over kvelden la noen an, på gifte og ugifte. Til noens velbehag, og andres ubehag. De mest innpåslitne fikk passene påskrevet av rappkjefta damer, eller forbannete ektemenn.
Kristian satt med en halvliter, og så Amalie danset tett inntil en snekker fra Malm hus. Amalie var i vinden, skålte med alle og ble etter hvert godt påseilet. Hun skulle på do, sa hun og var borte lenge. Det samme var snekkeren. Da hun kom tilbake, var håret og klærne i uorden, og hun hadde et sugemerke på halsen. Nå igjen, tenkte Kristian, sukket tungt og bestilte en halvliter til.
*
Uka etter utmerket Flaten kara seg igjen. Etter et fuktig vorspiel og full som en alke ramlet Store-Thor ned trappen til spisesalen. Brakk høgre arm og Drosje-Karin kjørte ham på sykehuset.
Da Vesle Thor kom med en stor tallerken elgsteik. Sa en annen maskinkjører. «Har du forsynt deg med elgsteik! Jeg trodde Flaten-kara åt elgkjøtt til daglig.» Vesle Thor slengte en ølflaske i hodet på ham. Heldigvis sneiet flasken bare. Men det oppsto håndgemeng og flere måtte roe dem. Den to meter høge Securitasvakten Oddmar ble tilkalt og tok seg av kamphanene, og sendte dem hjem i hver sin drosje. Som i tidligere år, ble også dette julebordet kortvarig.
Selv om det er en måned til jul, har Kypriotene for lengst pyntet juletreet og i rundkjøringer og torg det står noen underlige såkalte “Rudolfer” som nissens reinsdyr også blir kalt. De er av plast og ser mer ut som hybrider mellom hjort og tja, kanskje litt reinsdyr.
Det går mye i kalkun som julemat, litt påvirket av Engelske som det er mange av her på øya.
Klementinene er modne. Så nå er det bare å fråtse i c vitaminer fremover, for det ser ut for å bli like mange kilo på treet mitt som i fjor. Da ble det 70 kilo.
Utrolig, hva et slikt forholdsvis lite tre kan produsere, men det har mange måneder på seg, for det blomstrer i februar -mars og klementinene er ikke ferdig utviklete og modne før nå.
Dette gjelder forså vidt alle sitrusfrukter. Men blomstring og modning er litt etter om det er tidlig eller seine sorter. Sitrontreet vårt er et såkalt Evercrop, det blomstrer og bærer gjennom hel året.
Oliventreet ga 13 kilo i fjor, 10 i år.
Til stadighet får jeg spørsmål om de grønne og mørke oliven, svaret er enkelt, de mørke er moden, de grønne umodne. Men det finnes mange ulike sorter, med store og små frukter. Noen sorter blir kun brukt til pressing av olje.
Andre slike, som mitt tre, med større oliven brukes til spiseoliven. Men de må fermenteres en tre ukers tid og ligge i krydderlake like lenge, før de kan spises.
Oliventrær kan bli mange hundre år og tåler omplanting uansett alder, noe som er unikt. For Kypriotene er de hundrevis år gamle oliventrærne en del av familien og dens historie.
Jeg minner om min hjemmeside og min forespørsel om noen har ideer til noe som burde være med i den siste boka i trilogien om LIVET I LIBYGD går videre.
På baksiden av coveret til LIVET I LIBYGD går sin gang.
ISBN: 978-82-692972-2-5
Står skrevet:
Boken er skrevet i en herlig, folkelig og fin muntlig form, som forsterker beskrivelsene og passer godt til innholdet og de fargerike personlighetene i en bygd hvor alle kjenner alle på godt og vondt.
Den geografiske beliggenheten er imidlertid ikke særegen for Gudbrandsdalen, da det finnes Libygder hvor som helst i landet. Også bymennesker med røtter til bygda vil kjenne seg igjen.
Om forfatteren
Mogens Lorentzen (1944) fra Harpefoss i Sør-Fron er utdannet som gartner og naturoppsyn.
Med sine breispektra faglige bakgrunner og som et kunnskapsrikt og ekte friluftsmenneske, skriver han meget virkelighetsnært og gjenkjennelig, for alle med kjennskap til bygdelivet og de ulike personlighetenes profesjoner og hobbyer. Ikke minst bygdefolks sterke tilknytning til naturen og de fire årstider.
Han debuterte med boken: Fortellinger om folk og livet i og med naturen. 2021
LIVET I LIBYGD, (bok nr. 1 i LIBYGD- trilogien utkom i 2022)
Nå
LIVET I LIBYGD går sin gang, (bok nr. 2 i LIBYGD- trilogien.
Har jeg utgitt mine bøker i november. Noe de fleste forfattere eller forlag forresten gjør, så konkurransene er hard.
Jeg har for egen del løst julegaveproblemet, som ofte kan være litt slitsomt, med hensyn til oppfinnsomhet, «især til dem som har alt»
Jeg gir selvsagt egne bøker i julegaver. Dette er ikke farlig å røpe, her å nå. For det veit de som får gaver fra meg.
Neste år blir det den tredje og siste boka i LIBYGD trilogien.
Så får vi se hva fremtiden og fantasien bringer, med hensyn til en ny bok. Selv om jeg passerer 80 år til våren, er det ikke noe å si på energi og fantasi.
Den andre boka i trilogien om LIVET I LIBYGD utkom 09.11. 23
En herlig beskrivelse av bygdefolk og livet på landsbygda.
