Lørdag den 28.10.2023

Noen flere småglimt fra den andre boka i Libygd trilogien.

 

Vår

Når solen varmer og frosten mister grepet, så is og snø blir omgjort til bekkebrus. En lyd som har vært fraværende i måneder, og bjørka, verdens flotteste tre, der sto usjenert over nakenheten gjennom vinteren, ikler seg den vakreste lysegrønne kjolen. Da er det vår.

-Det er noe eget med våren.

-Dagene blir lengere og sola varmer.

-Trekkfuglene kommer tilbake, og det yrer av liv.

-Det spirer, gror og grønnes.

-Det bruser i kropp og sjel.

Et like kjærkomment vårtegn som bekkebruset, grønnskjæret i bjørkene, den første hestehoven og stæren, er når det vakre norske flagget vaier i vinden første og syttende mai.

*

«Nei og nei, og jeg som akkurat har hengt klesvask og finklærne ut til lufting», jamret Klara, da agronomen på

Store-Li kjørte ut grisemøkk på jordene femtende mai.

«Det skal lukte møkk om våren», sa Arne.

«Ja, sauemøkk, ikke grisemøkk», svarte Klara kvast.

«Vår er grødetid», sa Arne i våryrt godlage.

«Hold kjeften, du som ikke vasker klær.»

«Ja, ja, men hjelp med å få søyer og lam ut på beitet», sa han for å få henne inn på andre tanker.

De våryre lammene spratt rundt, så de to ble i godt humør.

«Nå er det vår», sa Arne og var i sitt ess.
Klara også, for lam er nå lam, så da fikk en tåle at det luktet litt grisemøkk av klesvasken og finklærne.

 

 

Torsdag den 26.10.2023

 

Klipp fra kapittelet om de to religiøse søstrene Sara og Rakel Benjaminsen.

Malene Minnesund fra Eidsvoll leier fortsatt hybelen i taketasjen, men er mye bortreist på forretningsreiser. Hun betaler husleien på forskudd for et halvår om gangen og er ikke til mye bry.

Søstrene er glade for denne inntekten, som kommer godt med etter at butikken ble nedlagt og de ellers kun har pensjonen å leve av.

*

Det banket på døren, og Rakel som er eldst åpnet. En dame og en herre sto utenfor, de presenterte seg, sa de var fra politiet og viste henne sine id-skilt.

«Kan vi komme inn og ta en prat?»
«Fra politiet sa de. Ja, jo, jo visst ja, kom inn», sa Rakel forvirret. Hun viste dem inn i stuen og bad dem sette seg.

Den kvinnelige betjenten førte ordet og spurte hvem som leide hybelen i annenetasjen?

«Vi leier ut til frøken Malene Minnesund, som for tiden er på forretningsreise.»

Politifolka vekslet kjappe blikk.

«Kan vi se leieavtalen?»

Rakel bad Sara hente den sirlig håndskrevne avtalen.

«Når er leieboeren ventet hjem?»

Det visste søstrene ikke.

«Har hun ofte besøk?»

Rakel fortalte at frøken Minnesund kun fikk ha besøk av brødrene sine. Noen høflige velkledde herrer.

Politifolka vekslet igjen kjappe blikk.

Søstrene fikk streng beskjed om ikke å nevne politiets besøk og Rakel fikk et telefonnummer hun skulle ringe, når frøken Minnesund var tilbake. Hva kunne dette være? De fikk ikke vite noe, selv om de spurte pent.

De holdt hva de lovet politiet, for det skal man jo. Så Rakel ringte, da frøken Minnesund var tilbake.

*

Politiet holdt huset under oppsikt, og arresterte to av brødrene. De beslagla Malene Minnesunds iPhone med kundeliste, og hun forlot huset for godt.

Politiet fortalte de sjokkerte søstrene at leietakeren deres var ei kjent luksusprostituert, og de såkalte brødrene, var kunder.

Noe så forferdelig, de var blitt lurt og huset deres besudlet. Hva skulle de dog gjøre?

Akk, hvor de savnet forstander Nodeland å rådføre seg med i en slik vanskelig stund.

Til deres store forferdelse sto det noen dager senere et stort oppslag i Libygdposten, med et bilde av huset deres på forsiden.

 

19.10.2023

Når den første rotbløyte kommer sist i oktober-først i november. Pipler det opp spirer fra frø, jordstengler, knoller og løk, som har ligget lagret i godt over et halvår i stekende sol og tøtrke, i påvente av regn og “kjøligere” vær.

I oktober har jordbrukerne har travle dager med «Våronn», nå er det såtid og kornet skal i jorda før regnet kommer.

I Norge såes kornet i vinter-kald vårjord og spirer etter ca. ti dager Her spirer det i løpet av 2-3 dager i sommervarm jord. Hvert år er jeg like overrasket over hvor fort alt spirer etter første rotbløyte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Potetdyrkerne har vanningsanlegg og dyrker poteter året rundt, tre avlinger på samme åkeren pr år er ikke uvanlig.

Nypoteter året rundt er helt ok.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg dyrker grønnsaker på takhagen. Hvitløk, tomat, rucola salat, reddik, chilli og ulike krydderurter. For jeg er ikke bare bokorm og forfatter, men også gartner, jeg drev egen planteskole i Norge i 30 år.

Hvorfor takhagen? Jo for nede i hagen går det ikke an å dyrke eksempelvis hvitløk, reddik etc. da Kypros har flere katter, enn innbyggere, og jeg gjødsler ikke reddikene etc. med kattemøkk. Du skjønner …

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Derimot har jeg stor glede av våre sitron- appelsin-klementin og oliventre. I fjor fikk jeg 70 kilo klementiner og 13 kilo oliven.

Jeg fermenterer og legger oliven på glass i krydderlake og har egenproduserte oliven året rundt.

Herlig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I tillegg er jeg gartner på restauranten til min nabo. Han er en dyktig kokk, men en elendig gartner, så for 8 år siden overtok jeg plantestellet og naboen er fortsatt fornøyd.

Betaling?

En middag iblant.

Han er som nevnt en god kokk.

 

Lørdag den 14.10.2023

 

Jeg kan røpe noen små glimt fra boken.

Det går til he…. for en dritsekk. Nei forresten flere.

Kjærligheten og forretningslivet blomstrer.

Tyvfiske straffer seg.

Et par gamle søstre får sjokk.

Gammelkara har sterke meninger om det meste.

og julebord er og blir julebord for noen som aldri lærer.

 

 

 

 

 

Torsdag den 12.10.2023

 

Dersom du har interesse. Kan jeg gjerne skrive litt mer, enn det som står nedenfor, om hvordan livet arter seg her på øya, øst i Middelhavet.

Vi har et helt unikt klima, med rundt 350 soldager i året, vintrene kan oppleves som kjølige, det vil si, som en norsk vår, forsommer. Klimapyse blir jeg benevnt av min eldste datter.

Jeg snakker da om den gresk kypriotiske delen eller sørsida.

Som kjent har nordsida, vært okkupert av Tyrkia siden krigen i 1974. Jeg bor i Pyla, der den eldste delen av landsbyen ligger inne i buffersonen som fortsatt overvåkes av FN.

Føles dette utrygt?

Nei på ingen måte. Selv om både nord og sørsiden har sine observasjonsposter på hver side av buffersonen.

Som nevnt er vi på den Gresk -Kypriotiske siden med i EU, har to engelske baser, en i Dhekelia ved Larnaca bay og en i Akrotiri ved Limassol. Alt er med til å stabilisere livet på sørsiden.

Kypros har et moderne samfunn med god infrastruktur og er moderne på alle vis. Jeg bor både landlig og sentralt og har som vist på foto en herlig utsikt fra mitt skrivehjørne.

Nordmenn er velsette blant kyprioter, jeg har mange bekjente og er en først blitt «venn» med en kypriot, er det for all tid. Jeg opplever de aller fleste som ærlige, arbeidsomme og vennlige, med tette familiebånd, noe som gjør at enkelte kyprioter ikke kan forstå at det går an å leve så langt fra familien, slik jeg gjør.

Lørdag den 07.10.2023

 

Det er jeg selvsagt fortsatt, men klarer jeg å etterleve?

Jeg tar det ikke for en selvfølge at jeg kan sitter på Kypros og via internett med noen tastetrykk snakker Face time med familien i Norge og jobber opp mot alle partnere, hvor de enn befinner seg via internett. og ser direkte tv og hører direkte radio fra Norge. Eller med noen tastetrykk er jeg inne på min norske bankkonto. For ikke å snakke om å sende brev med lynets hastighet, uten konvolutt med frimerker, til en mottaker hvor som helst i verden. Slikt var ingen selvfølgelighet i ungdommen. Det er forresten en stund siden jeg har kjent smaken av limet på baksiden av frimerker.

 Jeg nyter godt av internasjonalt samarbeid. Som norsk statsborger, med kypriotisk borgerbrev.

Jeg betaler med et smil 5,1 % av brutto pensjon til Helfo utland. Pengene går direkte ned til det kypriotiske helsevesen og jeg har samme rettigheter som innfødte kyprioter og helsevesenet her er de 5,1% verd.

 

Vil en til Norge en tur, er det enkelt og bestille og betale billetter. Det er 4,5 timers flytid direkte fra Larnaca til Gardermoen.

Ja og hva så? Hvorfor remse opp slike selvfølgeligheter.

Fordi, de ikke er noen selvfølgeligheter for en som har opplevd sveive-telefonen og håndskrevne julekort.

Eller som i god tid, måtte kjøre til nærmeste reisebyrå og bestille flybilletter.

Au-da! Der gikk jeg visst i seniorfellen igjen.

 

Torsdag den 05.10.2023

 

Men det ligger også noe annet i dette. For jo eldre en blir, jo mer har en opplevd.

For min del kommer dette godt med, når jeg skal skrive virkelighetstro om mennesker og hendelser.

 

Vi oldiser skal imidlertid, skal imidlertid ikke gå i seniorfellen og plage eller være belærende over for ungdommen. Og slett ikke fokusere på det negative, noe enkelte av gammelkara i Libygd trilogien er mestre til.

Men heller gjøre som Jens Håkåseter i Libygd, han lytter til ungdommen, derfor er han til enhver tid oppdatert..

I motsetning til Petrus Skordalslibakken som fnyste av ungdommens påfunn, men oppdaget at han var kommet til kort, da han så på pc’en til Arne Kampen.

 

Det er imidlertid interessant ja tidvis moro å reflektere over denne fantastiske tiden vi lever i, med alle dens muligheter.

En tid som ungdommer tar som en selvfølge. Men de mangler vi seniorers oppvekst og livserfaring.

Men som sagt, dette skal vi seniorer ikke nevne for ofte. Vi får tie stille og heller gå i noen begravelser iblant.