Torsdag den 30.11.2023
Malmkonsernet, Libygd Laft og Libygd bensinstasjon, booket julebord samme kveld. Varden høgfjellshotell skuffet ikke, når det gjaldt julebordets gleder.
De unge overtalte Lisbeth til å bli med, og første gangen hun var ute blant folk siden ulykken. Sorgen og savnet knuget iblant, så hun følte hun ikke klarte lenger. Så slapp taket en stund og hun hadde en god periode, som i kveld. Hun nøt den gode maten, vinen og samværet med trivelige folk. Juni og Edward var blant dem som vise omsorg, i den vanskelige tiden etter ulykken. I kveld hadde de tre en trivelig stund sammen, det var mye å glede seg over og livet skulle gå videre uten Jonas. Hun var glad på Ann-Magritts vegne, for Erik var av hel ved. Både Erik og David ba henne opp til dans, og det var godt å få sorgen på avstand en stakket stund.
Libygd tømmerdrift hadde heldigvis booket fredagen etter, så de slapp å se Store- og Vesle Thor utfolde seg.
«Årets julebord er nesten kjedelig. Her er bare blide folk, Ikke en eneste slåsskamp. Eller andre utskeielser, slik som tidligere år», sa Even til Line med et glimt i øyet.
«Hyss», sa hun og sendte et øyekast over mot Agnieszka.
«Jeg hørte hva du sa Even. Uten dette beryktete julebordet, du sikkert sikter til. Satt vi to neppe her med hver vår samboer», sa Agnieszka og løftet glasset. «Vi skåler for den», humret Even.
*
Men helt uten affærer var kvelden ikke. For som ellers på julebord, mistet enkelte av begge kjønn noen hemninger.
Ut over kvelden la noen an, på gifte og ugifte. Til noens velbehag, og andres ubehag. De mest innpåslitne fikk passene påskrevet av rappkjefta damer, eller forbannete ektemenn.
Kristian satt med en halvliter, og så Amalie danset tett inntil en snekker fra Malm hus. Amalie var i vinden, skålte med alle og ble etter hvert godt påseilet. Hun skulle på do, sa hun og var borte lenge. Det samme var snekkeren. Da hun kom tilbake, var håret og klærne i uorden, og hun hadde et sugemerke på halsen. Nå igjen, tenkte Kristian, sukket tungt og bestilte en halvliter til.
*
Uka etter utmerket Flaten kara seg igjen. Etter et fuktig vorspiel og full som en alke ramlet Store-Thor ned trappen til spisesalen. Brakk høgre arm og Drosje-Karin kjørte ham på sykehuset.
Da Vesle Thor kom med en stor tallerken elgsteik. Sa en annen maskinkjører. «Har du forsynt deg med elgsteik! Jeg trodde Flaten-kara åt elgkjøtt til daglig.» Vesle Thor slengte en ølflaske i hodet på ham. Heldigvis sneiet flasken bare. Men det oppsto håndgemeng og flere måtte roe dem. Den to meter høge Securitasvakten Oddmar ble tilkalt og tok seg av kamphanene, og sendte dem hjem i hver sin drosje. Som i tidligere år, ble også dette julebordet kortvarig.
