Lørdag den 28.10.2023
Noen flere småglimt fra den andre boka i Libygd trilogien.
Når solen varmer og frosten mister grepet, så is og snø blir omgjort til bekkebrus. En lyd som har vært fraværende i måneder, og bjørka, verdens flotteste tre, der sto usjenert over nakenheten gjennom vinteren, ikler seg den vakreste lysegrønne kjolen. Da er det vår.
-Det er noe eget med våren.
-Dagene blir lengere og sola varmer.
-Trekkfuglene kommer tilbake, og det yrer av liv.
-Det spirer, gror og grønnes.
-Det bruser i kropp og sjel.
Et like kjærkomment vårtegn som bekkebruset, grønnskjæret i bjørkene, den første hestehoven og stæren, er når det vakre norske flagget vaier i vinden første og syttende mai.
*
«Nei og nei, og jeg som akkurat har hengt klesvask og finklærne ut til lufting», jamret Klara, da agronomen på
Store-Li kjørte ut grisemøkk på jordene femtende mai.
«Det skal lukte møkk om våren», sa Arne.
«Ja, sauemøkk, ikke grisemøkk», svarte Klara kvast.
«Vår er grødetid», sa Arne i våryrt godlage.
«Hold kjeften, du som ikke vasker klær.»
«Ja, ja, men hjelp med å få søyer og lam ut på beitet», sa han for å få henne inn på andre tanker.
De våryre lammene spratt rundt, så de to ble i godt humør.
«Nå er det vår», sa Arne og var i sitt ess.
Klara også, for lam er nå lam, så da fikk en tåle at det luktet litt grisemøkk av klesvasken og finklærne.
