Lørdag den 02.12.2023
Klara og Dagny baker til jul, men ikke som før i tiden.
Det var ingen lett avgjørelse, men de har redusert julebakstens omfang etter de flyttet, da de små kjøkken i leilighetene ikke var egnet, til lefse- og flattbrødbaking, som krever god plass.
En annen god grunn, var at de ikke dyrker poteter lenger og det er ikke bare å springe på butikken og kjøpe egnete poteter, for lefse- og flattbrødbaking krever skikkelige hjemavlete bakstpoteter.
At det også var et tungt arbeid og alderens tyngde har innhentet bakstkjerringene, lar de ikke bli hovedgrunnen. Så heretter får de ta seg til takke med kjøpelefser og -flatbrød, som på ingen måte kan måle seg med deres hjemmebakte.
De syv slag må de ha, ellers blir det ikke jul. De bakte inne hos Klara, for halve gleden med julebakst var å gjøre det i lag. Noe Dagny også syntes var mest rettferdig, da Klara og Arne har to pensjoner til å betale husleie og dyr strøm med, i motsetning til henne. Ja ikke bare det, Arne spiser også flere kaker enn henne og Klara til sammen.
Det var ikke Arne imot at de bakte inne hos dem. Når lukten av nybakt seg inn i stua, tok kakemonsen en pause fra pc-en og så innom bakstkjerringene rett som det var. De stakk en asjett med slike som ikke har rett fasong til ham. Arne gir da blaffen i fasongen, det er smaken som teller og nybakt er nå nybakt.
*
Bakstkjerringene syntes de hadde vært flinke og ga seg for dagen. De tok en kaffetår, et par kaker og spedde på med litt ferske nyheter.
«Her om dagen møtte Arne og jeg Kristian Sand og samboeren, i gågata, hun virket til å være ei riktig kjekk dame,» sa Klara.
«Henne har jeg ikke sett. Hvordan ser hun ut?» spurte Dagny litt snurt, eller var det skuffet, over at Klara var først ute med nyheten.
«Hun er like lang som Kristian, lyshåret og pent kledd.»
«Hva gjør hun for noe?»
«Hun er kontordame på husfabrikken.»
«Hm! Men godt vi ble kvitt Amalie den motbydelige sladrekjerring.»
«Har du hørt at Frederik Steinåa har fått ungfolk i huset, hun mørke på tannlegekontoret har flyttet inn hos ham læreren,» sa Klara.
«Hva sier Frederik til å ha ei mørk boende i huset?» spurte Dagny med skepsis i stemmen …
LIVET I LIBYGD, går sin gang,
En herlig bok, skreveti folkelig og fin muntlig form, som forsterker beskrivelsene og passer godt til innholdet og de fargerike personlighetene i en bygd hvor alle kjenner alle på godt og vondt.
Den geografiske beliggenheten er imidlertid ikke særegen for Gudbrandsdalen, da det finnes Libygder hvor som helst i landet. Også bymennesker med røtter til bygda vil kjenne seg igjen.
Vil du lese boka. Eller gi den i julegave
Så ble den utgitt i november og er for salg i alle bokhandler og nettbokhandel.
