Nå tar den 80 år gamle forfatteren en etterlengtet pause, etter at 4 bøker er utgitt på 4 år.

 

 

Nå tar den 80 år gamle forfatteren en etterlengtet pause, etter at 4 bøker er utgitt på 4 år.

 

Men om helsa vil, kommer jeg tilbake.

 

Bøkene mine er å få kjøpt i din bokhandel og nettbokhandel eksempelvis: Ark.no

 

Se gjerne min hjemmeside: www.mogenslorentzenbok.

Boka Berlin av Antony Beevor, er sterk og skremmende lesing.

Lørdag 02.03

 

Den beskriver nazismens tåpelige vesen, når det går nedoverbakke, Stalins lureri og kynisme. Og den røde armes forferdelige behandling av sivile.

Libygd trilogien er ikke så hårreisende lesing.

Her kan du lese hva Roger Pihl, redaktøren min skriver om den tredje boka i LIBYGD trilogien: Leserne møter fargerike personer, ungkarer, driftige og reale folk, sladrekjerringer og bygdas sorte får. Boka forteller om dagliglivets mange viderverdigheter, og har en nærhet til menneskene på samme måte som Prøysen og Aukrust i den forstand at det er de dagligdagse tingene som står i sentrum, ingen store fakter eller dramatiske handlinger, men livet slik det fremstår for de fleste av oss.

Bøken: LIBYGD trilogien er å få kjøpt i din bokhandel og nettbokhandel eksempelvis: Ark.no

Se gjerne min hjemmeside: www.mogenslorentzenbok.

Lørdag den 9 mars.

Det er skuddårsdag i dag. De single damers store dag. Eller?

Torsdag 29.02.2024

 

Skuddårsdag, med alt som følger denne dagen hvert fjerde år.

De single damers store dag. Et nei, fra ham, betød at han måtte ut med 12 par hansker.

Det betød uflaks og gifte seg den dagen.

Skudårsbarn er sjeldne. For de fødes jo kun på en bestemt dag hvert fjerde år dette er lik 1:1460

Nå til dags er det bare en dag ekstra hvert fjerde år, for å få regnskapet i kalenderen til og gå opp.

 

 

Om det ikke ble noen hansker, dame, eller mann på dere som er single, kan dere jo trøste dere med en bok fra LIBYGD trilogien.

 

Bøkene er å få kjøpt i din bokhandel og nettbokhandel eksempelvis: Ark.no

 

Se gjerne min hjemmeside: www.mogenslorentzenbok.

 

 

 

Bruke de sjette-, syvende- og åttende sanser iblant. For vi har dem!

Lørdag 24.02.2024

Men når bruker vi de sjette-, syvende- og åttende sanser?

 

For min del spesielt når jeg er i ett med naturen og dens innvånere.

Ja du er inne på noe vesentlig der, sa en gammel jegervenn, da vi snakket om hvordan vi brukte disse sanser, som en ellers ligger lagret og ikke brukte til vanlig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det snakkes om den sjette sans, men vi har flere. Som jeger når og elghunden min og jeg snek oss inn på hjorten eller elgen, brukte vi også både våre, syvende og åttende sanser. Nå ja! Hunde selvsagt også luktesansen, men jeg så på den at den med sin sinnsro ikke mistet hodet av godlukten, men også tenkte så det knaket, og gjorde de riktige valg.

Jeg var helt utladet etterpå, hjernen hadde jobbet på høggir og alle sansene var i funksjon.

Jeg veit hvor nord ligger. Uansett hvor jeg har vært i verden og fått spørsmålet, har jeg pekt mot nord.

Hvordan veit du dette, har jeg ofte fått spørsmål om. Jeg bare veit det. Er svaret.

Egentlig er det mange års trening, som ligger bak. Helt fra da jeg som guttunge gikk beinvegen hjem fra en lang fiske tur lang åen. Til navigering uten kart, kompass, eller senere GPS i skoger der jeg var for første gang eller jeg var langt inne i ukjent høgfjell.

Jeg lærte og se på solen, stjernene, mosegrodde trær, steiner, maurtuer og annet. Og hjernen tok en lynrask vurdering, når jeg ble spurt om hvor nord lå.

Har du aldri gått vill? Jo selvfølgelig, i tett skodde eller uvær i fjellet eller i store skoger uten landemerke. Men det har vært når jeg har hatt andre med og de har gått og skravlet og distrahert meg. Eller når jeg har gått i egne tanker og koblet ut.

Men hva har dette med bokskriving å gjøre?

Jo det skal jeg si deg! Skal en skrive troverdig, må en vite hvor nord ligger, om du skjønner min billedlige påstand?

Jeg skal snakke mer om navigering neste lørdag, for på torsdag er det skuddår som er tema.

Besøk gjerne min hjemmeside

www.mogenslorentzenbok.com

 

Her på Kypros er “vinteren” som nevnt den grønne årstid tid.

Torsdag 22.02.2024

Her på Kypros er det som nevnt den grønne årstid tid.

Og jeg tar en liten skrivepause og nyter naturen.

Den inspirerer og gir nye impulser og jeg får aldri nok av naturen, denne viktige trivselsvitamin-kilden.

 

 

 

 

 

 

 

 

Februar her på øya er som forsommeren i Norge og det er for å komme ut og plukke ville asparges. En herlig matnyttig hobby.

En tisser grønt og det stinker av h- til. Men aspargesen er sunn og herlig, både som grønnsak til matretter og i supper. Det siste er min favoritt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Svalene kommer tilbake fra vinteroppholdet i Tanzania rundt den 20 februar.

Yess! Lesere gled dere. LIVET I LIBYGD – i stadig forandring, den siste boka i trilogien, utkom 10 februar.

 

Lørdag 17.02.2024

 

LIVET I LIBYGD – i stadig forandring 

Utkom 10 februar

 Her er teksten på coverets bakside:

En herlig folkelig bok, skrevet i en fin muntlig form og med en flyt som passer godt til innholdet og forsterker beskrivelsene av de ulike personlighetene og hendelsene i Libygd, en fiktiv bygd i Gudbrandsdalen.

Den geografiske beliggenheten er imidlertid ikke særegen for Gudbrandsdalen, da det finnes Libygder hvor som helst i landet. Også bymennesker med røtter på bygda vil kjenne seg igjen.

 

Om forfatteren 

Mogens Lorentzen (1944) fra Harpefoss i Sør-Fron er utdannet som gartner og naturoppsyn.

Med sin breispektra faglige bakgrunn og som et kunnskapsrikt og ekte friluftsmenneske skriver han meget levende, virkelighetsnært og med et fint snev av humor om de ulike personlighetenes profesjoner og hobbyer. Ikke minst om bygdefolkets sterke tilknytning til naturen og årstidenes rytmer.

Redaktør Roger Pihl skriver følgende om boka: Leserne møter fargerike personer, ungkarer, driftige og reale folk, sladrekjerringer og bygdas sorte får. Boka forteller om dagliglivets mange viderverdigheter, og har en nærhet til menneskene på samme måte som Prøysen og Aukrust i den forstand at det er de dagligdagse tingene som står i sentrum, ingen store fakter eller dramatiske handlinger, men livet slik det fremstår for de fleste av oss.

 

 

Mogens Lorentzen har tidligere utgitt:

Fortellinger om folk og livet i og med naturen, 2021.

LIVET I LIBYGD, 2022. Første bind i Libygd-trilogien.

LIVET I LIBYGD går sin gang, 2023. Andre bind i Libygd-trilogien.

 

www. mogenslorentzenbok.com

Gå gjerne inn på hjemmesiden og ta en titt.

Bøkene er å få kjøpt i din bokhandel eller nettbokhandel. eksempelvis: Ark.no

 

BoldBooks og deres konsulenter var løsningen, de hjelp indieforfattere gjennom alle prosessene.

 

Torsdag 15.02.2024

 

 

BoldBooks var løsningen.

Manus skulle i første omgang sendes til redaktør- gjennomgang.

Siden Språkvasking og korrekturlesing.

Coveret ble utarbeidet.

ISBN nummer registreres.

Mitt bokforlag registreres i Brønnøysundregisteret.

Boka skulle ombrekkes før trykking.

Ok jeg satte i gang.

Det gjorde også en ny epoke i livet mitt.

 

 

Etter nærmere et år med skriving utkom min første bok.

Siden er det blitt tre til.

 

 

 

Jeg har min egen fortellerstil, som passer godt til innholdet og forsterker beskrivelsene. Med sin breispektra faglige bakgrunn og som et kunnskapsrikt og ekte friluftsmenneske, er fortellingene hans meget virkelighetsnære og gjenkjennelig, for alle med kjennskap til naturen, dens innvånere og de fire årstider.

Praktiske ting, som kontakt med nasjonalbiblioteket for opprettelse av ISBN nummer.

Redaktørgjennomgang

Språkvasking og Korrekturlesing

Har blitt rutiner.

Bøkene ligger ute på Mentor, der bokhandlerne kan søke og bestille bøkene.

 

Lagring og distribusjon til bokhandlere tar Forlagssentralen seg av.

Jeg opprettet min egen hjemmeside

www. mogenslorentzenbok.com

Gå gjerne inn på hjemmesiden og ta en titt.

Skrive bok: Jeg sendte manus til fire store forlag. Ventet, ventet og ventet.

Lørdag 3 februar.

Et forlag gjorde seg bry med og svare.

Et høflig svar!

Takk for… AVSLAG.

Det virket på meg, som forlagene, knapt så på manus.

Mitt navn var et ubeskrevet forfatterblad.

Det er kjente navn som teller og selger.

De er så klart de rimeligste og mest gjennomslagbare å markedsføre.

Såpass kan jeg om markedsføring.

Det jeg skrev var kanskje i tillegg noe møl?

Når jeg setter i gang en prosess er jeg vanskelig å stoppe. Litt som mitt ene barnebarn. Hun var 6 år, vi gikk tur, og snakket om livet: du bestefar, man skal aldri gi opp.

Dette var ingen dum leveregel. Jeg takket for den og ga aldri opp, og så etter andre muligheter.

Det er i motbakke det går oppover. Denne kan også brukes i motgang, om en vel og merke ikke sklir den letteste vegen nedover og gir opp.

Jeg famlet i blinde litt hit og dit. Så kom jeg på en gammel bekjent som hadde utgitt bøker og kontaktet ham.

Du kan da forsøke deg som indieforfatter.

Stifte ditt eget bokforlag og utgi boka selv. Søk på nettet, jeg mener å huske det er noe som hetter BoldBooks, de ha konsulenter som kan hjelpe deg gjennom alle prosesser i en bokutgivelse. For å gjøre en lang «tenke og vurdere historie» kort.

Jeg satte i gang og undersøkte.

Følg med på torsdag og se hvordan det gikk.

Her om dagen fikk jeg spørsmålet: hvorfor ble du forfatter i din alder?

Torsdag 01.02.2024

 En trenger da ikke være utgått på dato, fordi en fyller 80 år.

Dikting og skriving er god hjernetrim.

Jeg trives med og skrive og legger opp dagene deretter.

Da hjernen fungerer best om morgenen, starter dagen med en skrive økt.

Selv om det er dårlig business og være indieforfatter slik som jeg er. For vi små forfattere og forlag er nesten sjanseløse mot de store forlag. Så har det blitt en hobby og livsstil.

 

I min første bok: Fortellinger om folk og livet i og med naturen, tok form.

Startet jeg med å fortelle om min reise i naturen. Fra min oppvekst i etterkrigstidens Sør-Jylland og videre fra stuedøra og til høgfjellet i mitt nye hjemland Norge.

Ispedd ulike naturtro fortellinger, der jeg etter et langt liv i og med naturen, kunne gi realistiske beskrivelser av dette med og være under huden, på naturen og tett på dens innvånere.

Et kapitel omhandler mitt genetiske opphav. Villreinjegerene som levde på sletten ovenfor Svartehavet og siden fulgte villreinen på dens vandring opp gjennom Europa til Skandinavia.

Samt fortellinger om folk som levde tett på og av det naturen ga.

Etter et godt halvår med skriving 5 til 6 timer hver dag. Hadde jeg et råmanus på 55.000 ord. Samt en masse ubesvarte spørsmål, om den videre vegen med bokutgivelse.

 

Gå gjerne inn på hjemmesiden og ta en titt. www. mogenslorentzenbok.com

Se neste blogg på Lørdag.

 

“Den fredløse”, smakebiter fra et kapittel i boken, Fortellinger om folk og livet i og med naturen

Lørdag den 27.01.2024

Den Fredløse

Marga var vant med hardt arbeid i tidlig alder på den karrige plassen, der alle fire unger måtte hjelpe til. Som fjortenåring ble hun sendt til storgården Hovin som tjenestejente. Lange arbeidsdager, mat, husly, et par sko og ett stykke vadmel i året, var lagnaden for ungtauser.

Storbonden nøydes ikke med husfruen. Hensynsløst tok han for seg blant tausene. Ingen fattig torde nekte eller fortelle. Hans makt var stor om de falt i unåde.

Marga levde i stadig angst for ham. En natt slapp hun ikke unna, han tok hva han lystet. Det året hun fylte 16 år, kunne det ikke lenger skjules at hun bar barn …

Stål vokste til og ble en velbygd ungdom. Da de gamle døde, arvet Marga heimen, og de to livberga seg av det jordlappen, kua, geitene, sauene og det naturen ga. Stål spurte stadig hvem faren hans var, og til slutt fortalte Marga hvordan han ble unnfanget. Han ble harm over de rikes urett og overgrep mot de fattige. De rike eide så ufattelig mye og levde i overflod uten å bry seg med å hjelpe dem som trengte det. Nøden og sulten var stor blant barnerike familier og gamle. En vinter med hunger og nød, smøg han seg inn gluggene på stabburet til storgarder, fogd og prest. Der stjal han noen pund mjøl fra velfylte binger, men aldri gjenkjennelige ting. At litt mjøl manglet, var vanskelig å oppdage. En pose mjøl, vilt og fisk, som lå i bislaget til nødildene, berget mange liv …

 

Marga hadde tilegnet seg kunnskaper om urtemedisin og hjalp syke med urter hun plukket og tørket. Hun visste hva Stål drev med og fikk merke takknemligheten når hun besøkte syke …

 

Marga så ting, og hun hjalp mange med å finne igjen husdyr og bortkomne gjenstander. tross all nytte folk hadde av henne, hvisket onde tunger i krokene om at hun sto i ledtog med den unevnelige. Kvinner som Marga var alltid fryktet av folk som hadde noe å skjule eller var plaget av misunnelsens gnagende orm …

 

Heksa Marga sto i pakt med djevelen og kunne tyde svarteboka, ble det sagt. Hun satte ondt på folk og trollbandt buskap så den syknet! Horeungen hennes med det svarte håret og det mørke blikket, var frukten av omgang med djevelen.

Alt dette kom presten for øre. Som belest og lærd hadde han lest pavens bulle av 1484, som krevde alle hekser utryddet. Også Jakob Sprengers verk Malleus Maleficarum var ham kjent. Bevisst sitt kall bannlyste han heksa Marga og avkommet Stål. De skulle brennes på bålet, slik det høvet slikt pakk. Etter krav fra presten, overrumplet fogdens knekter Marga og Stål en natt, la dem i jern og førte dem til fangehullet …

Kapittelet slutter slik:

Den natten sov han for første gang på flere år som en fri mann, med nytt navn, nylauget og i rene klær, i et lunt læger innomhus.

I drømmen kom mora. Smilende strøk hun ham over håret og sa: Nå kan sjelen min endelig få fred, nå, når du er fremme! Lov meg å ta godt vare på Anna.