“Den fredløse”, smakebiter fra et kapittel i boken, Fortellinger om folk og livet i og med naturen

Lørdag den 27.01.2024

Den Fredløse

Marga var vant med hardt arbeid i tidlig alder på den karrige plassen, der alle fire unger måtte hjelpe til. Som fjortenåring ble hun sendt til storgården Hovin som tjenestejente. Lange arbeidsdager, mat, husly, et par sko og ett stykke vadmel i året, var lagnaden for ungtauser.

Storbonden nøydes ikke med husfruen. Hensynsløst tok han for seg blant tausene. Ingen fattig torde nekte eller fortelle. Hans makt var stor om de falt i unåde.

Marga levde i stadig angst for ham. En natt slapp hun ikke unna, han tok hva han lystet. Det året hun fylte 16 år, kunne det ikke lenger skjules at hun bar barn …

Stål vokste til og ble en velbygd ungdom. Da de gamle døde, arvet Marga heimen, og de to livberga seg av det jordlappen, kua, geitene, sauene og det naturen ga. Stål spurte stadig hvem faren hans var, og til slutt fortalte Marga hvordan han ble unnfanget. Han ble harm over de rikes urett og overgrep mot de fattige. De rike eide så ufattelig mye og levde i overflod uten å bry seg med å hjelpe dem som trengte det. Nøden og sulten var stor blant barnerike familier og gamle. En vinter med hunger og nød, smøg han seg inn gluggene på stabburet til storgarder, fogd og prest. Der stjal han noen pund mjøl fra velfylte binger, men aldri gjenkjennelige ting. At litt mjøl manglet, var vanskelig å oppdage. En pose mjøl, vilt og fisk, som lå i bislaget til nødildene, berget mange liv …

 

Marga hadde tilegnet seg kunnskaper om urtemedisin og hjalp syke med urter hun plukket og tørket. Hun visste hva Stål drev med og fikk merke takknemligheten når hun besøkte syke …

 

Marga så ting, og hun hjalp mange med å finne igjen husdyr og bortkomne gjenstander. tross all nytte folk hadde av henne, hvisket onde tunger i krokene om at hun sto i ledtog med den unevnelige. Kvinner som Marga var alltid fryktet av folk som hadde noe å skjule eller var plaget av misunnelsens gnagende orm …

 

Heksa Marga sto i pakt med djevelen og kunne tyde svarteboka, ble det sagt. Hun satte ondt på folk og trollbandt buskap så den syknet! Horeungen hennes med det svarte håret og det mørke blikket, var frukten av omgang med djevelen.

Alt dette kom presten for øre. Som belest og lærd hadde han lest pavens bulle av 1484, som krevde alle hekser utryddet. Også Jakob Sprengers verk Malleus Maleficarum var ham kjent. Bevisst sitt kall bannlyste han heksa Marga og avkommet Stål. De skulle brennes på bålet, slik det høvet slikt pakk. Etter krav fra presten, overrumplet fogdens knekter Marga og Stål en natt, la dem i jern og førte dem til fangehullet …

Kapittelet slutter slik:

Den natten sov han for første gang på flere år som en fri mann, med nytt navn, nylauget og i rene klær, i et lunt læger innomhus.

I drømmen kom mora. Smilende strøk hun ham over håret og sa: Nå kan sjelen min endelig få fred, nå, når du er fremme! Lov meg å ta godt vare på Anna.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg