Skrivekløen spredde seg fra Villmarksliv til lokalavisen Dølen.

Lørdag den 20.05.2023

 Redaktøren i Dølen, leste Villmarksliv og så hva jeg hadde skrevet og tok kontakt. Han sa det samme som Dag Kjelsås i Villmarksliv.

“Skriv og fortell på din måte.”

Så ble det en dobbelt midtside i avisen med tittelen «Ut i naturen» en gang i måneden i flere år. For leserne satte pris på det jeg skrev og jeg holdt på mye lenger enn antatt.

Ut i naturen.  Var en blanding av fortellinger om, og beskrivelser av naturens innvånere, årstidene. Være i ett med naturen. Mine  naturopplevelser og naturgleder, oppspritet med en masse av mine egne foto.

Naturen fenger de fleste av oss. Tilbakemeldinger fra leserne inspirerte og jeg holdt som nevnt, på mye lenger enn jeg hadde forestilt meg.

Så en dag tok dette naturrelaterte skriveriene, tok slutt, da jeg følte jeg var tom for stoff.

En skal ikke servere opptygget mat.

 

 

 

 

 

Jeg fikk andre ting og tenke på, og livet mitt gikk sin gang.

Plutselig hadde det gått «sin gang» så lenge at jeg ble pensjonist og fikk god tid, ikke minst til og tenke.

En dag 25 år etter jeg sluttet og skrive, lette jeg etter noe i den eksterne harddisken og jeg fant flere artikler om «Ut i naturen.»

Jeg bladde og mimret. Oi så gøy.

Tanken om en bok om livet i og med naturen dukket opp og skrivekløen kom tilbake.

Omskrevet kunne en god del av stoffet fra “Ut i naturen” brukes.

 

Skulle jeg våge? Det hadde vært spennende og prøve, men jeg kunne ikke en skit om forfatterskapets kunst og irrganger. Men det var da ikke farlig og prøve sån’t helt i det stille for seg selv.

Dermed var jeg fanget  i “nettet” og skrev fortellinger om livet i og med naturen en 5-6 timer hver dag.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg