Livet til en jervtispe i Rondane. Et glimt fra boka Fortellinger om folk og livet i og med naturen.

Lørdag den, 10.06.2023

Glimt 2 fra boken Fortellinger om folk og livet i og med naturen.

 

Livet til en jervtispe i Rondane

Et forrykende uvær herjet i høgfjellet. Det var full vinter og mange uker til våren, selv om tobeinskalenderen viste første uka i mars.

Reinflokken nede på flya lå delvis nedføket og ørtet tilsynelatende upåvirket av uværet. Dypt nede i en snøfonn i en bratt hø lå to nyfødte nøster lunt og trygt inntil moras mjuke pels og sugde feit, næringsrik mjølk.

 

 

 

 

 

 

 

Jervtispa hadde gravd ut hiet inntil en bergskorte der snøen var løs. Hun både gravde med de store sterke fremlabbene og pakket med hodet og ryggen.

Fra hiåpningen gikk gangen nesten tre meter rett ned. Hovedgangen var bortimot tjue meter lang med flere sideganger, hvor hun hadde yngelleie, do og matlager.

Yngelleiet lå på den tørreste plassen, et simpelt leie av vierkvist og litt lyng.

Hun drepte mange ulldyr sist høst og lagret dem i ur, vatn og myr, sammen med grådyrbukken som lå død etter at tobeina forlot fjellet.

Hun hadde sikret seg matlager for valpene som hun merket skulle komme. I hiet lagret hun nok mat for mange dager i god tid før de ble født.

Hun kviet seg for å forlate de nyfødte valpene de første dagene, men matlageret minket, og en kveld kom uroen over henne …

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eller livet til reinsimla Raudhamran-simla. Som jeg skal gi noen smakebiter av på torsdag. Dette er ekte vare og naturens harde realiteter. Ikke noe Disneys Bambi syndrom her i gården.

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg