Lørdag den, 13.05.2023
Tilbake til bokormen og villmarkens sønn. Lekser var… men skrive stil var moro.
Lekser var definitivt ikke min greie. Med unntak av stil.
Siden så blekket bokstaveligtalt sprutet. Omtrent som logoen i Flåklypa tidende. For stilene hadde en stor utfordring, de skulle renskrives med blekk, uten skjemmende klatter og sprut. Skulle en oppnå karakteren: Meget
Jeg hadde lett for å skrive og pøste på med kommaer, punktumer, ord og setninger uten sammenheng. Tidvis på grensen til det uforståelige.
Grammatikk, hm. Så det ble en del anmerkninger med rød penn.
Lesere som er gode i norsk, har sikkert registrert at jeg fortsatt sliter med kommaer og punktumer. Men nå har jeg en språkvasker og en korrekturleser til og hjelper meg, slik at bøkene mine på det grammatiske feltet holder en god kvalitet. Innholdet er mitt ansvar.
Skolen var i hele tatt et forstyrrende element i villmarkens sønns frie liv.
Vi hadde kristendomsundervisning på den tiden.
Pugge salmevers, hva var vitsen?
Det gamle testamente var en spennende historie og en kunne slippe fantasien løs, når læreren fortalte.
Men at Jesus under et bryllup, klarte å gjøre vann til vin, følte jeg var noe lureri. Jeg så for meg at han hadde senket en leirkrukke med vin ned i brønnen før bryllupet. Men jeg kunne jo ikke bevise påstanden og var den feil. Var det i så fall ikke første gangen og neppe siste gangen jeg har tatt feil..
Gymnastikk var ingen sak, jeg villmarkens sønn var i veltrent og i toppform, så jeg klatrer opp til taket i tau og balanserte på bommen uten problemer.
Når det var finvær og det passet læreren og få en time med frisk luft, hadde vi fotball. Dette er min påstand, ettersom vi aldri hadde fotball i regn og vind.
Men fotball. Jeg skjønte ikke en skit og da jeg som forsvarsspiller endelig fikk ballen smelte jeg til med et vellykket selvmål, kanskje mye på grunn av at keeperen sto og lente seg til ene stolpen.
Apropos regn og vind. Jeg elsket regnvær, for da var det godt fiskebett.