Lørdag den, 29.07.2023 

Libygd er en bygd der alle kjenner alle, og noen gardiner rører så seg. Her finnes det flere fargerike personer, konservative ungkarer, tøffe jenter, driftige og reale folk, dritsekker og sladrekjerringer.  Ulykker, konservatisme, fremsynthet, smålighet, reinjakt, kjærlighet og lun bygdehumor. Samt den store bygde- bøygen, Før i tiden og nye tider. For de nye tider er ikke bare-bare. For ikke å snakke om ny-skolen og dens beliggenhet. Og så disse innflyttere.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jo det er nok å skrive om.

En skal tenke seg om, samtidig som en skriver virkelighetstro, skal en unngå og skrive noe som kan såre andre.

Min indre stemme har ofte reddet meg fra denne blemmen.

Redaktøren sa følgende om manus:

Dette du skriver er ingen roman dette er stubber i Prøysen og Aukrust stil. Du bør utvikle personlighetene. Skriv kortfattet, ikke skriv for deg selv, men for leseren. Husk, hvem liker å spise opptyggete mat. Ja det var noe der!

Det er viktig og holde fast ved sin egen stil. Dette er ens fingeravtrykk. Jo mer en skriver, jo mer en blir korrigert, jo lettere glir det. Men det går an å reflektere over og lære av hva andre skriver, uten å plagiere.

Jeg som skriver om naturopplevelser og bygdeliv. Holder fast ved det enkle, folkelige som passer til fortellingene.

Men jeg lar de ulike personligheter snakke med sin stemme. Som spenner fra barns tankegang og barnslige spørsmål. Til det brautende og storkjeftete karer, hvis ordforråd er fullt av bannskap. Og selvfølgeligsladrekjerringenes: har du hørt…

 Jeg fikk et spørsmål, fra ei dame. Kan du forklare meg hvordan du diktet opp personene i Libygd?

Dette skal jeg ta opp på torsdag.