Torsdag 15.06.2023
Der mine formødre og forfedre levde for 1,9 millioner år siden og startet den lange folkevandringen ut i det ukjente.
Da jeg sto ved besøkssenteret og museet til den britiske forskerfamilien Louis og Mary Leakey og skuet utover dalen, dukket mange spørsmål opp:
Hvem var dere, og hvordan så dere ut?
Var det andre mennesker der dere kom?
Hva brakte dere med av våpen, redskap og utstyr?
Hva levde dere av underveis?
Jeg fikk selvfølgelig ingen svar, men utvandret gjorde de av en eller annen grunn og spredde seg sakte utover store landområder i Asia og Europa.
I motsetning til de sterke følelsene jeg fikk da jeg kom til Norge og skuet inn over høyfjellet, følte jeg ingen tilhørighet til Olduvaidalen. Hadde det gått for lang tid mellom utvandringen og mitt besøk? Siden utvandringen, har etterkommerne utviklet seg ulikt, alt etter hvor de vandret og hvilket nytt blod de fikk under vandringene. Og hvis de fikk nytt blod, må det ha levd andre mennesker der Olduvai-folkene vandret til.
De første utvandrerne fra Olduvai, Homo erectus på latin, overlevde lengst i tid og døde ut for 50 000 år siden. De levde en kort periode samtidig med Homo neanderthalis og Homo sapiens. Det var kontakt mellom artene, ettersom DNA-prøver viser noen felles gener. Homo erectus og neanderthalis er følgelig en del av forfedrene til oss moderne utgaver, som nå kalles for Homo sapiens sapiens. Langt tilbake i tid levde rundt 350 000 mennesker på jorda. Levealderen var kort, folk var gamle med nedslitte tenner som 30-40-åringer. Og barnedødeligheten stor, og det oppsto innavl i små isolerte grupper, om da ikke en vandrer stakk innom og tilførte nytt blod.
Menneskelige aktiviteter var små flekker i et osean av villmark. I dag er villmark små flekker i et osean av mennesker.
