Lørdag den, 08.07.2023

Glimt 10 fra boken Fortellinger om folk og livet i og med naturen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

En varm julidag ringte en gardbruker og varslet om en liten elgkalv på et inngjerdet jorde. Mora og den andre kalven var rett som det var fremme i skogkanten og lokket, men kalven kom ikke over gjerdet. Gardbrukeren følte seg ikke trygg på om elgkua ville gå til angrep om han nærmet seg kalven

Jeg ankom og fikk påvist hvor kalven sist var sett, og gikk opp langs gjerdet der kalven skulle ligge. Den lå og trykket i graset. Uten å stirre på den, gikk jeg sakte som jeg ville gå forbi, grep den i det ene øret og et bakbein og løftet den opp i fanget.

Jeg kjente varmt nedover mage og lår, da jeg bar den over gjerdet, slapp den og kalven sprang i retningen der mora sist var sett. Jeg var plaskvåt nedover buksene! Kalven hadde pisset på meg av skrekk. Men pytt, det er ikke hverdagskost å bli nedpisset av en elg. (Fotoet er fra Pixabay)

Den fredløse

I tidlig alder var Marga vant med hardt arbeid, på den karrige plassen, der alle fire unger måtte hjelpe til. Som fjortenåring ble hun sendt til storgården Hovin som tjenestejente. Lange arbeidsdager, mat, husly, et par sko og ett stykke vadmel i året, var lagnaden for ungtauser.

Storbonden nøydes ikke med husfruen. Hensynsløst tok han for seg blant tausene. Ingen fattig torde nekte eller fortelle. Hans makt var stor om de falt i unåde.

Marga levde i stadig angst for ham. En natt slapp hun ikke unna …

Følg med på torsdag.