Lørdag den, 16.09.2023
Den fikk tittelen. LIVET I LIBYGD i stadig forandring, og utkommer i oktober 2024.
Men oppvokst med et lunefullt og stadig skiftende været i Norge, blir til jeg stadighet forundret over det stabile vær her på øya.
For å si det enkelt:
«Det er som noen har satt en osteklokke med sol fra skyfri himmel over øya i 6-7 måneder».
Imens skriver jeg videre:
En nye libygding ble født i rakettfart på badet, svigermor som har tatt imot tusen lamunger var fødselshjelp.
Amalie Sand møter seg selv i døra. men hun skal ta igjen overfor denne tufsen til ektemann.
Kampengrenda er ikke gjenkjennelig etter at unge familier med barn flyttet ditt og skaper røre. Jeg bare nevner:
Hippiene på Håkåseter, som slettes ikke er hippier, men geitebønder og kunstnere. De blir samtaleemner, mest på grunn av klesdrakten og Harry Potter briller.
Hvem er den fåmælte Svensken og hva er det for et kvinnfolk han har funnet? Det harmelige med slike innflyttere er at en ikke kjenner slekta.
Siden tar redaktøren, språkvaskeren og korrekturleseren over og løfte kvaliteten, med nyttige kommentarer og kritiske merknader. Som gir meg nye runder med etterarbeid.
«Er dette ørkesløse arbeid ikke kjedelig?» spurte en bekjent.
«Jeg vil heller si det er moro og tiden flyr, særlig når jeg får det til å skje noe i bygda.
