Torsdag den, 18.05.2023

I riktig gamle dager. Skrev vi julekort og brev. Jeg skrev også lange brev om mitt liv i Norge til min gamle mor. Det kunne ha vært moro og lest noen av brevene i dag. Eller kanskje…

Siden lærte jeg, at jo kortere en skriver. Jo mindre tomprat og setninger uten sammenheng. Jo mere leservennlig og forståelig blir dette en skriver.

Skrev jeg noe på kvelden og leste det på morran. Lurte jeg iblant på hvilken figur som hadde skrevet dette uforståelige babbelet.

Bokormen begynner og skrive for bladet Villmarksliv, om jakt fiske og naturopplevelser, og et forfatterfrø begynte og spire.

Denne skrivingen startet ved en tilfeldighet i 1980 åra.

Jeg vant en teoretisk og praktisk konkurranse og ble kåret til «Årets Villmarking» og ble derved kjent med Dag Kjelsås, redaktøren i Bladet Villmarksliv. Han ville jeg skulle skrive om noen av mine naturopplevelser til bladet, i kombinasjon med egne foto.

Jammen mitt skriftspråk er så som så.

Skriv og fortell på ditt vis, var svaret.

Dette utviklet seg, og det ble mange fortellinger og artikler gjennom en 10 års periode.

Alt fra jakt og fiskeopplevelser, til vare naturskildringer og spennende møter med naturens innvånere

Villmarksliv utlyste en skrivekonkurranse, jeg fikk annenpremie, om fortellingen Espedalskongen. En realistisk og naturtro fortelling om en elgokses liv fra fødsel til død. Beskrivelsen var sterkt inspirert av, og skrevet i samme stil som boka: Den Jyske rævs hændelser (Se uke 5 del 2 lørdag den, 15.04.2023)

Etter mange års studier ute i naturens store uskrevne bibel. Samt en haug med bøker om emnet, var jeg kommet så langt i livet. At jeg var i stand til å beskrive livet til et dyr fra dyrets ståsted på en realistisk, biologisk korrekt og samtidig spennende måte. Slik som mitt store forbilde i guttedagene. Otto Kaaberbøl beskrev livet til den jyske rev.

Var jeg på veg til noe innen skrivekunstens verden?