Torsdag den, 21.09.2023
Men i de senere årene er de blitt forstyrret av unge mødre med skrikerunger som går på kafe på dagtid.
Menyen er også endret, skiltene i kakedisken forteller at dette er Brownies. Sjokolademousse. Oste- og Nesquickkake, og annet rart kliss, med navn det nesten ikke går an å uttale. For ikke å snakke om de nymotens kaffeslagene som Cappuccino. Cafe latte. Cortado kaffe, Espresso og Americano.
Selv om gammelkara ikke gir samme omsetning som de yngre kundene er Line av den oppfatning at de er en viktig del av kafekulturen. Ettersom de snakker høylytt grunnet generell dårlig hørsel, kunne hun ikke unngå å høre deres ytringer og misnøye, over disse ungkjerringene, som ikke viste respekt og okkuperer stambordet deres. Det var følgelig stas, da hun satte opp et reservert skilt på bordet. Men da hun spurte om de ville ha en avstengt plass, så de kunne sitte i fred for smårollingene, ble det protester. De vil da følge med!
Gammelkara så opp, da hun læreren kom inn. Hun så ut som en kenguru, med ungen hengende i en pose på magen.
«Hei Merete og Signe, er dere også på kafeen, hilste Eva og gikk bort til disken.
«Jeg tar en ostekake og en cappuccino.»
«Så søt han er dette vesle nurket, jeg hørte han kom som en rakett» sa Merete og så på Tormod
«Ja han er født på badet», sa Eva.
«Hvor lenge har du fødselspermisjon?»
«Tre uker igjen, så tar Torbjørn over.»
Gammelkara satt tause og lyttet.
Hjemmekontor, avspasering, caputsjino rakettfødsler på badet. Ska lure på hvordan det er å være gift med slike, tenkte Syver og reiste seg. «Ha det karer. Jeg får komme meg hjem og se hva kjerringa har til middag i dag.»
Se min hjemmeside www.mogenslorentzenbok.com
