Torsdag den, 30.03.2023
Jeg var ikke bare en bokorm, men også en villmarkens sønn, som levde livet i og med naturen.
Dette begynte i 5 års alderen, i det nære- nærmiljø, og reviret mitt ble utvidet i takt med alderen.
Mølledammen hadde en magisk dragning og ble utforsket.
I 10 års alderen foretok jeg farefulle ferder i det oppdemmete våtmarksområde, på et par tusen dekar, og holdt på å drukne et par ganger. Noe som for så vidt er helt naturlig, for en fisker, i nær tilknytning til vatn.
De beste fiskeplassene var selvfølgelig de mest utilgjengelige, grunnet “bunnløs gjørme” som de voksne skremte vi gutter med, så vi ikke skulle driste oss ut dit, men hadde en sterk dragning, for det var der stor-gjeddene huserte.
Luftfotoet viser at den inntegnete mølledammen, som ikke lå langt fra gården hjemme, det var kort veg til “villmarken”
Mor var redd vatn, så jeg holdt en del opplevelser for meg selv.
Mine bokvalg, var følgelig i nær tilknytning til naturen.
Paw av den danske forfatteren Gerry Gredsted, var toppen.
Paw var sønnen til en indianerkvinne og en dansk sjømann, Han ble født i den sydamerikanske urskog. En tragisk ulykke får faren til å sende Paw til Danmark. For den vesle halvindianske gutten er livet i Danmark som en mur, han løper pannen imot om og om igjen.
Han må tilbake til naturen og rømmer til skogs og lever av det naturen gir, inntil han til slutt vender tilbake til Amazonas
Tenke seg, noe så spennende for en 8-9 åring.
Jeg var Paw en periode, og hadde en hytte i noe kratt.
Nå som jeg ikke lenger var mørkeredd, lekte jeg ute lenge etter det var mørkt.
På lørdag forteller jeg litt mer om bokvalgene, og hvordan de preget oppveksten, og senere også forfatterskapet, men dette skal jeg i likhet med mølledammen kommer tilbake til siden.