Lørdag den, 25.03.2023
Læreren er bekymret og jeg nedkjempet mørkereddheten.
Min boklige oppdagelsesreise.
I vår kommune var biblioteket i loftsetasjen på folkeskolen, åpent hver torsdag etter skoletid, og den ene læreren var bibliotekar.
Læreren uttrykte sin bekymring over denne kvoten. Klarte jeg å følge opp hjemmeleksene, med så mye lesing i fritiden?
Han hadde et godt poeng, men det sa jeg selvfølgelig ikke.
Selv om jeg kunne lese, likte jeg fortsatt bøker som var ispedd tegninger og foto. De forsterket inntrykkene, og satte fantasien i sving.
Bokormens dagsrytme startet som reglen om kvelden.
Vel og merke om jeg ikke var syk, for da leste jeg hele dagen.
Jeg satt i stuen, slukte bøker, og var asosial, frem til leggetid. Siden fortsatte lesingen i sengen, mor kom og sa god natt og slukket lyset. Denne lyseslukkingen var iblant ubeleilig, om det skjedde midt i noe spennende. Derfor ønsket jeg meg lommelykt til bursdag.
Det gir en egen stemning når en leser bok under dynen til lyset fra en lommelykt.
Da jeg var elleve år nedkjempet jeg det demonet, jeg var mest redd for. Metoden var enkel, jeg gikk opp på høyloftet, skrålte og sang. Godt nok med en høygaffel som våpen i starten. Demonet skjønte slaget var tapt og gikk i seg selv.
Hva med din oppvekst?
Var du også bokorm og mørkeredd?
Hvem var dine favorittbøker?
Favorittene i min boklige startgrop skal du få høre om på torsdag.