Glimt 1 fra boken Fortellinger om folk og livet i og med naturen.

Torsdag den, 08.06.2023

Jeg starter med glimt oppveksten i etterkrigstidens Sør-Jylland. Jeg er født en aprildag i 1944 i en landsby i Sønderjylland. Uvitende om at denne dagen innledet russiske tropper et stort angrep mot tyskerne på Krim.

I gjenoppbyggingstiden etter andre verdenskrig var det mangel på det meste.

 

Gjenbruk

Ingenting av klær og sko som kunne gjenbrukes ble kastet, det ble sydd bøter på og lappet på alt. Mange karer brukte gamle dressjakker til arbeidsjakker, de var praktiske med lommer til både lommeur, foldekniv, pipe, tobakk, fyrstikker og «snørrduk». De eldste barna i familiene fikk som regel nye klær og sko. Yngre søsken arvet i tur og orden det de eldre vokste ut av.

Landsbyens skomaker var alltid travelt opptatt med å flikke på og såle om sko.

 Store vide eplenikkers, var saken og høyeste mote.

Ei syerske livnærte seg med omsying av klær. Hun hadde mer enn nok å gjøre, og før jul var det ventetid. En arvet ullfrakk, en kåpe eller en kjole etter en avdød slektning ble sprettet opp, tilskåret og omskapt til nyttige julegaver og vinterklær for barna.

Ett år til jul fikk jeg eplenikkers og jakke, omsydd av morfars gamle fiskebeinsmønstrete frakk, og jeg var stolt over de fine klærne.

 

 

 

 

Varer som kaffe, te, kakao, smør, sukker og tobakk var det rasjonering på til godt ut på 1950-tallet.

Jeg minnes- rasjoneringsmerker, erstatningskaffe og kunsthonning, som var hard, men smakte søtt. Og den dagen landhandleren fikk inn de første små overmodne søtbananer til 15 ører pr stk. Jeg skrapte sammen 30 ører. Bananene var eksotiske, men smaken var fremmed og skuffende.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til jul fikk vi barn en appelsin fra Spania, den luktet godt, var rivsur, men stoppet en et par sukkerbiter i toppen gikk det an å suge ut aften

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Matauke

Folk i byene som ikke disponerte en hageflekk eller kolonihage brukte store deler av inntektene til mat, da matvarer var dyre i forhold til tidens inntekter.

De som var i slekt med eller kjente bønder var heldigstilte. For på landsbygda var det lettere å kjøpe eller produsere matvarer selv.

Folk var oppfinnsomme, og det ble høstet mye fra naturens spiskammers. Oppskrifter på gamle matretter ble igjen tatt i bruk. Noen sanket villplanter som skvallerkål, unge brennesle skudd og løvetannblad og plukket villbær og nyper.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg